Tsukiji fiskemarked og Sumobryter- turnering

Idag hadde vi bestemt oss for å besøke det kjente fiskemarkedet Tsukiji. Markedet er en av verdens største fiskemarket og håndterer over 2000 tonn med fiskeprodukter daglig. Her kan man tillegg til fisk få kjøpt kjøtt og blomster.

 

De siste årene er antall turister økt veldig og derfor blitt et stort problem for arbeiderne her. Dette er fordi infrastrukturen på markedet ikke var bygget for slike folkemengder i utgangspunktet.

Fiskemarkedet består av et «indre- marked» og et «ytre marked». På det «indre markedet» er det auksjon på fisk hver morgen fra klokken 0500. Her blir det auksjonert bort store tunfisk og lignende. Det er kun 120 besøkende som kommer inn, så hvis man turist ønsker å se, må man være der veldig tidlig om morgenen  (før 0500) og stå i kø får å få «besøksbillett». Det er også veldig strenge regler for hvordan man skal oppføre seg der inne.

Både rå og stekt fisk ble solgt på markedet
I det «ytre markedet» er det med som et vanlig marked av boder, restauranter og liknende som selger fisk, sushi og andre fiskeretter. Her er det åpent for alle hele dagen. Vi besøkte kun det «ytre markedet», men mye rart å se. Vi var der såpass tidlig etter frokost så selv ikke fersk sushi fristet Stine. Vi hadde blitt fortalt at du ikke fikk noe ferskere sushi i byen fordi det kom rett fra det «indre markedet» samme dag og trenger derfor ikke være redd for å bli matforgiftet. Det er planlagt at markedet skal flyttes til et nytt sted kalt Toyosu i Novemer 2016. Kanskje pga. infrastrukturen og gjøre det mer tilgjengelig for turistene?

Fristende?
Vi har lest i pocket- boka om Tokyo at i mai skulle det være en sumobryting- turnering i nærheten. Vi så på internettet at det var vanskelig å få tak i billetter fordi japaneserne elsker dette og billettene ble fort solgt. Men vi bestemte oss likevel for å ta en tur bort å kikke. Siden Subwayen ikke gikk til stoppet i nærheten av arenaen, ble det en 30 minutters gåtur for oss. Men det var en deilig temperaturen ute så vi brukte det som en sightseeing- tur.

Er det dette man kaller gode gammeldagse «manboobs»?
Vel framme ser vi sinnsykt mye folk overalt. Det er kø på alle kanter og folk prøver febrilsk å få tak i billetter. Vi gikk til en engelsksnakkende skranke og fikk beskjed om at det kun var billetter igjen i «boxen» helt øverst og bakerst til prisen på 10000 yen per person. Det er rundt 750 kr. Det syntes vi var altfor dyrt så begynte å gå, men det var andre backpackere tilstedet som hørte dette og hadde to ekstra billetter som de gjerne ville bli kvitt. Dette fordi to kamerater av dem hadde ombestemt seg. Vi fikk billettene til en billig penge og delte «box» med disse backpackerne fra Australia.

Veldig ulik størrelse på sumobryterne, men ikke alltid den største som vant
Sitteplassene er som sagt delt inn i «box». I hver «box» er det plassert 4 puter på gulvet med et lite gjerde rundt for å skille hver «Box fra hverandre. Så vi sitter på gulvet alle sammen i en box på 2 x 2 meter.

Vi møtte noen sumobrytere på gaten
Vi hadde god utsikt til sumobryter- kampene. Dette er vel det rareste vi noen gang har gjort, sett og sikkert noen gang kommer til å gjøre. For det første forstod vi ingenting av kampene, men var utrolig morsomt å se på alle ritualene de må gå igjennom før kampen er ferdig. La oss si at hver kamp varte tilsammen 3 minutter hvor 2,5 minutter av disse er ritualer og maks 30 sekunder er «kamp». Men jammen går de hardt mot hverandre. Japaneserne var helt ville. Turneringen varer i 2 uker og pågår fra 0800 hver morgen til 1800 på ettermiddagen. Så man kan komme når man vil for å se kampene, men de beste sumobryterne kommer senest på kvelden. En morsom og interessant opplevelse.

Nå har vi spist middag (idag ble det italiensk pizza,,hahhaha)  og er gått tilbake til hotellet. Slappe av et par timer før leggetid. Vi sliter litt med nattesøvnen så veldig greit å få lagt seg tidlig slik at man får noe ut av morgendagen.

Imorgen har de meldt strålende sol og vi benytter derfor denne dagen til å besøke templer og parker og liknende.

Hey Ho lets go!