Dag 1 - Tokyo
Farvel Dubai – Here we come Tokyo, Japan!
I går gikk turen videre til Tokyo Japan. Flyet gikk 0250 fra Dubai og skulle lande i Tokyo rundt 1800 Tokyo- Tid. Tokyo ligger rundt 5 timer foran Dubai så ca. 7 timer foran Norge.
Vi ankom flyplassen i god tid og brukte litt tid til å finne skranken for innsjekking fordi vi kunne ikke finne avgangen vår på oversikten over fly. Har vi tatt feil dag? Har vi surra med PM vs AM? Men litt forfjamset kom vi oss til riktig skranke og leverte fra oss passene våres.
Damen i skranken spurte først om vi hadde booket sammen, fordi hun ikke kunne finne oss på listen sammen. Men etter noen minutter var dette i orden. Vi legger bagasjen på rullebåndet idet hun sier: Flyet er overbooket og dere er satt på standby- billetter. Okey?? Hva betyr det? Hva skjer med bagasjen våres som vi akkurat la på båndet hvis vi ikke får kommet avgårde i dag? Hva gjør man med overnatting og liknende da? Mange spørsmål surret rundt i hodet. Men hun roet oss ned og sa at alle fikk plass, men at de kanskje måtte flytte oss til 1.klasse. Så enten er det 1. klasse på Emirates eller ingen billetter? I 10- 15 minutter stod vi i forhåpninger om at vi skulle tilbringe de neste 9,5 timene på fly i liggestoler og luksus, men dessverre. Hun fikk ordnet oss vanlige billetter, men vi var bare fornøyde at vi fikk noen billetter i det hele tatt og for oss var disse billettene mer enn gode nok.
Flyet var noe eldre enn flyet vi hadde ned til Dubai, men likevel veldig fint. Siden vi nå skulle fly om natten fikk vi i tillegg delt ut sokker, øyenbind og ørepropper. Dette var utrolig festlig.
Vi landet i Tokyo etter en lang flyreise med norsk kaptein og fant fram til disken for Visa. Vi måtte avlevere fingeravtrykk og ble tatt bilde av. Etter å ha plukket opp bagasjen gikk vi gjennom “inget og fortolle”- sonen hvor Christoffer måtte åpne bagasjen sin og vi ble spurt mange spørsmål angående planene våres.
Etter alt dette var det bare å finne buss eller tog og for å kommer oss inn til Tokyo sentrum hvor vi skulle bo. Dette skulle være rundt en 60 minutters tur. Etter å ha snakket med informajonsskranken bestemte vi oss for tog, pga. risikoen for mye kø med bussen.
Siste stopp før toget var å ta ut noen kontanter i minibanken. Ut i fra det vi har hørt kan det være vanskelig å få tatt ut penger i sentrum. Men vi prøvde og prøvde og minibanken ville ikke godta kortet vårt. Stine fikk tak i informasjons- damen igjen og hun fikk hjulpet oss.
Med lommen full av penger fikk vi kjøpt oss billetter til toget og satte nesa mot Tokyo sentrum.
Så var det å finne riktig tog da…»you say whaaaaat?»
Pengene i Japan har veldig store tall i forhold til de Norske. 1300 Yen er ca. 100 kr. Så hvis man skal ta ut 3000 kr kan du tenke deg str. på tallene. Den minste seddelen er 1000 yen så 500 og nedover er i mynt. Lommeboka begynner å bli tung kan du si.
Vel framme i Tokyo sentrum fikk vi snakkes med informasjonsskranken der og ble beskrevet veien til hotellet på gebrokkensk engelsk, and off we went. Men etter 15 gange hadde vi gått oss vill og fikk praya en taxi. Helt ødelagte av Jet- lag gikk vi for å få oss noe mat, men ingen japansk mat fristet og vi endte på mc donalds. Æsj…
Dagen i dag har vi brukt i området kalt Shibuya. De fleste har hørt om det store lyskrysset som det krysser hundretusenvis daglig i Tokyo som kalles Shibuya crossing. Det finner sted i sentrum av Shibuya. Dette området er også kjent som et stort shopping- sted hvor ungdommene er kledd meget spesielt og eksentrisk. Dette kan vi bekrefte. Vi ble sittende å bare kikke på folk. Vi var også innom to kjøpesentre hvor disse klærne ble solgt. Stine likte mye av det, men Christoffer var mer skeptisk.
I Shibuya- området bor det 208371 mennesker og det tilsvarer så mye som 13,540 personer per km². Det totale området er på 15.11 km².
Vi har observert at de fleste av japanerne går kledd i dress eller i hvert fall pent kledd uansett versjon. Ingen som kommer i joggebukse for eksempel.
De fleste japanesere er like dårlig i engelsk som vi er i Japansk. Så Christoffer bommet på valg av do! Men en god latter forlenger livet sier de kloke!
Vi fikk problemer med Jet- leg og dro derfor tilbake til hotellet i 15- tiden for å hvile noe før middag.
Rundt 17- 18- tiden gikk på en restaurant kalt Jonathan. Noe amerikanisert restaurant, med både japansk mat og biff. Der traff vi et japansk ektepar med to små barn som var mer enn glade for å fortelle oss masse om Tokyo og hva vi burde se på mens vi er her. Hiro som mannen het, jobbet som baker og ville gjerne at vi skulle komme å besøke han på bakeriet i morgen. Så det får vi gjøre.
Nå er vi tilbake på hotellet og håper å sove av oss den verste jet- leggen slik at vi er klare for dyst i morgen.
Good night folks!