Lapoint Surfecamp Canggu

Da har vi slått sammen flere dager fordi de fleste dagene her nede har vært ganske like med surfing og avslapning.

Dag 4:

Idag var det så store bølger på stranden vi har vært på de første dagene så instruktørene våre ville ikke engang surfe der. Surfingen ble derfor flyttet til Sanur beach hvor Rip Curl (surfeskolen) har eget området.

Vi visste at vi nå kom til å bli kjørt ut med båt noen få minutter for å komme til større bølger fordi andre som bor på campen sammen med oss er på level 2 av surfingen og har vært her hele uken.

Når vi ankom stedet fikk vi vel alle sammen litt panikk når vi kikket ut mot bølgene. Idag skulle vi ikke lenger surfe på «white water» som vil si de bølgene som allerede har slått over og du surfer på «skummet» eller det hvite som kommer etterpå. Nå skulle vi surfe på «unbroken wave» som betyr at vi surfer med en stor bølge i ryggen. Lett forfjamset fikk vi utdelt hjelm og booties (surfesko) før vi fikk introduksjon i hvordan man svinger i bølgene mot høyre side for oss som hadde høyre fot bak.

Undervisning på sand

Etter å ha smørt oss med en slags leire for å unngå at solkrem skulle renne ned i øynene, hjelmen godt plassert på hodet og booties på, tok vi med oss hvert sitt brett på hodet og padla rolig ut mot båten som lå kune 10 meter ut i vannet.

Jo nærmere vi kom bølgene jo mer vettskremt ble vi. Skal vi serriøst surfe i det greiene der? Alle bare kikket på hverandre. Vi fikk deretter beskjed om å hoppe ut av båten slik at de kunne sende brettene til oss. Og deretter stakk båten av. Så der satt vi plantet på brettene våre midt ute på sjøen med svære bølger rundt oss og vi hadde ikke peiling på hva vi skulle gjøre.

Heldigvis har vi mange instruktører med oss hele tiden så idag var det to studenter per instruktør.

Vi prøvde å holde tritt med padlingen til instruktørene, men fant vel veldig fort ut at det var nyttesløst. Vi følte vi stod på stedet hvil og at alle krefter ble dratt ut av oss. Plutselig var vi på plass og instuktøren skriker; Stine, padle, padle, harder, harder, harder, jump, jump, jump!!!!!

Da var det bare å gjøre som de sa og satse på det beste….og ja,,,,,hvis noen lurer,,,,,det ble en del trynings!!!

Det ble mye av dette: (Chris)

Trynings

Og dette: (Stine)

Trynings big wave

Men også noe av dette:

Små bølger

Små bølger

Små bølger

Men det mest slitsomme var faktisk å komme seg ut igjen til surfeplassen fordi alle bølgene slår over deg og du må dykke for hver bølge. Du vet verken hva som er opp og hva som er ned. Egentlig hadde vi lært Eskimo- rulle, men i farten glemmer man det meste.

Christoffer måtte desverre gi seg tidlig i timen pga. at alt vann fossen inn i nesen hans. Blir greit kvalm av å drikke saltvann og det er heller ikke bra for magen og resten av turen vår.

Stine hadde valgt å ta på seg kort shorts som hun har gjort tidligere i uken med Lapoint surfecamp sine tskjorter. Det fikk man fort svi for når brettet er full av rugler og når det i tillegg er altfor bredt så når man padler så gnikker armene langs den ruglete kanten å brette. Og hvis noen lurer her og…..Det gjør ganske vondt ja!!! Både lår og armer..Digg!!

Brannsår all over

Brannsår all over

Resten av dagen gikk på å slappe av, spise middag på camp og tilhele sårene våre for å gjøre seg klar til neste dags treningsøkt i vann!

Dag 5:

Idag dro vi også til Sanur beach og vi skulle lære «backhand turn» som da vil si å svine mot venstre slik at du får ryggen inn mot bølgen bak deg.

Stine gjorde ikke annet enn å smake på saltvann idag, men siste turen gikk selvsagt veldig bra fordi da stod hun helt tilbake til båten. Det vil heldigvis si at hun slapp å padle så langt!

På kvelden dro vi alle sammen til en restaurant/bar som het Deus. Vi hadde bestilt maten på forhånd, men når vi ankom hadde de selvsagt ikke det Stine hadde bestilt selv om de hadde det på menyen så hun måtte bestille på nytt. Det endte da med at hun ble servert sist og fikk iskald pasta. Men de andre var veldig fornøyde.

Fellesmiddag på Deus

Vi dro tilbake til camp etterpå fordi mange var blitt dårlige av noe mat de hadde spist tidligere og var ikke i noe partyhumør.

Dag 6:

Stine var litt skeptisk for siste surfedag pga alle sårene hun hadde. Og hun var fremdeles veldig redd for water snakes. Hun tror hun så en i går i vannskorpen og kjente at fobie og angsten steg til 100 på skalaen. Men idag skulle vi brått lære å svinge til begge sider på en bølge, så nå var det bare å henge med i svingene.

For de fleste av oss så gjaldt det fremdeles bare å svinge til en side og samtidig holde seg på brettet. Det ble fremdeles mye knall og fall, men Stine fikk i det minste 5 bra bølger på litt over en time som var bra. Så hun var fornøyd med dagen.

Stine prøver seg i større bølger
Surfing er utrolig morro når man får det til og utrolig slitsomt når du ikke gjør det 

Etter vi kom tilbake har vi slappet av før vi har hatt musikkquiz. Vi kom på 2 plass med manglende 1 poeng.

Imorgen reiser vi til Gili Air som ligger 3 timer med taxi og 1 time med hurtigferje ut fra Bali. Her skal vi ta dykkersertifikatet. Så det kan blir meget spennende. Vi blir plukket opp på camp sammen med to andre jenter klokken 0900 imorgen tidlig og fergen går klokken 13.

Vi har tatt ut penger for resten av Indonesia- turen og valutaen her er så rar.

/, 5 millioner indonesiske penger = 4000 kr
Nå er det leggetid for sjela, huden og hodet!

Takk for en fantastisk uke alle sammen og spesielt takk til våre tålmodige og veldig dyktige instruktører ved Rip Curl surfeskole! De anbefales på det sterkest!

Lapoint Surfecamp 2016
YOLO = You only live once