Da er dagen kommet. Vi skal nå tilbringe 4 dager på fjell og i regnskog for til slutt å ende opp på Machu Pichu. Dette er litt skummelt, men også ganske spennende. Vi har blitt fortalt at første dag skal gå litt opp og litt ned samtidig som vi får sett opptil flere inka- sites. Andre dag er den tyngste dagen hvor vi skal stige rundt 1500 høydemeter på 8- 10 timer. Tredje dagen skal være litt tøffere enn den første, men en lengde på over 1,5 mil. Siste dagen bruker vi kun 1 time opp til sungate og 1 time ned til machu Pichu før vi til slutt skal ta buss og tog for å komme oss helt tilbake til Cucso. Så her er det bare å henge på!
Dag 1:
Vi dro rundt 0800 fra hotellet vårt i Ollantaytambo for å kjøre rundt 40 minutter til stedet hvor vi får sovepose, liggeunderlag og gåstaver utdelt. Her står også bærerne våre og venter på oss. Det er helt utrolig å se hvor små noen av disse bærerne er. Sekkene er jammen større enn noen av dem og veier 25 kg. De har 20 kg til oss og 5 kg hver til seg selv.
Første stopp var pass- sjekk for i det hele tatt få lov til å starte inkatrail. Det er kun 200 nye turister som får passere hver dag og 300 bærere. Det er også blitt en maks grense på 25 kg per bærer og at de har gode sko. Før brukte bærerne gamle lærsandaler, men det er heldigvis ikke lov lenger for å hindre skader på dem. Men mange av dem skiftet likevel tilbake til sandalene sine når de hadde passert passkontollen. Det var dette vi var vant til og ønsket selv å bruke.
Turen idag har vært rundt 6 timer med korte drikke og snacks- pauser underveis. Vi går på mellom 2500 og 3000 høydemeter så vi merker at vi blir raskere anpusten. Det er også ganske varmt og samtidig steker sola i denne høyden. Så solkrem here we come!
Gåturen idag har egentlig gått ganske bra. Vi har gått i et jevnt og godt tempo og fått forklaringer på mange fine inka- steder. Det har for det meste gått på grus og steinsti, men noe trapper. Halvveis på turen fikk vi servert lunsj, suppe til forrett, fisk til hovedrett og jordbær gele til dessert. Helt utrolig at de klarer å lage slik mat ute i bushen.
Etter 6 timer er vi framme på camp. Der blir vi positivt overrasket. Bærerne står å klapper oss inn. Likevel litt flaut når du føler at alt du har gjort er å vandre i skogen mens de kommer løpende med 25 kg sekk på ryggen. Vi fikk følelsen av at det var vi som heller skulle ha klappet dem inn.
Etter vi fikk vasket oss med våtservietter kommer de med små «bøtter» med lunket vann slik at vi får vasket oss ordentlig før vi fikk severt kakao eller te. Skikkelig luksus.
Middagen ble servert 1830 og var utrolig godt. Etter middag introduserte alle bærerne og kokkene seg for oss samtidig som vi måtte introdusere oss selv. Dette var en fin måte å bli bedre kjent med dem. Den eldste bæreren var 65 år gammel. Jammen godt gjort å løpe oppover fjellet med en slik bagasje da!
Da er det leggetid. Imorgen kommer den tyngste dagen så her er det bare å spare energi. Klokken nå er 1940 og vi er helt utslått. Vi må spise frokost klokka 0500, så hiv og hoi!!!!!
Dag 2:
Dagen idag startet 0500 etter en natt med fra og til med søvn. Etter grøt og brød til frokost kastet vi i oss koka-te mot høyden og pakket sammen sakene våres før vi satte beina fatt for ukens hardeste økt. Lite visste vi hvor hardt det egentlig skulle bli.
I starten av dagen befant vi oss mye inni jungelen/skogen hvor det faktisk var litt kjølig. Det var mye trapper med store trappetrinn så pulsen gikk ganske hurtig. Etter rundt 3-4 timer kom første offisielle stoppested hvor vi fikk kjøpt noe snacks. Dette var siste stedet hvor dette var mulig på hele trailen.
Etter stoppen bar det bare oppover. Noen steder var det så bratt at vi nesten måtte holde oss fast for ikke å falle bakover. Det var bare å prøve å gå så mye sikksakk på trappetrinnene som mulig. Samtidig nærmet vi oss 4000 høydemeter og sulten tok oss.
Småsvimle og gjennomsvette av solen nådde vi endelig toppen, «Deadwomans» pass på hele 4250 høydemeter. Det er flere historier bak navnet, men noen sier at det ble funnet mumier av kvinner der oppe og noen sier at det er pga. formen på fjellet som skal likne på en liggende dame med pupper. For de som har fantasien sin i behold ser kanskje det, men vi måtte måtte nok innrømme at vi slet grundig.
Etter bildetaking gikk turen nedover. Her var Stine ekstremt glad for gåstavene sine i og med at trappetrippene vi nå hadde tatt opp skulle nå gåes ned på andre siden. Vi skulle ned fra rundt 4250 høydemeter til 3600 høydemeter hvor campen lå bare i trappetrinn.
Vel nede med knær såre som brannsår og en blære sprengfull ankom vi campen med igjen applauderende bærere. Idag smakte det ekstra godt å få skiftet klær og vasket seg litt før man tok på seg varme klær. Om natten i denne høyden kunne man faktisk regne med minusgrader selv om det var stekende varmt om dagen.
Etter igjen en god middag med kylling og kake til dessert gikk vi alle tilsengs rundt 2000. Dette hadde vært en veldig hard dag som nok var litt verre enn forventet, men samtidig veldig imponerende når vi kom til toppen å fikk se utsikten fra «Dead womans pass». Helt utrolig!!!!!!!!
zzzzzzzzzzzzz……..Klar for å stå opp igjen imorgen 0530……
Dag 3:
Dagen idag har vært den lengste gåturen tidsmessig med noen harde bakker, men vært en helt utrolig dag når det kommer til inka- steder og utsikt. Uansett hvor du ser er det fjell og isbreer på alle kanter. Guiden idag hadde bedt oss om å plukke en stein fra elva (da blir steinen ekstra hellig) å ta den med til en av toppene vi kom til. Vi skulle nemlig ofre steinen til fjellene slik at turen vår kom til å bli trygg. Så etter en liten sermoni gikk turen videre til rundt 3000 høydemeter hvor vi hadde lunsj. Man føler seg litt liten når man sitter å spiser lunsj og kan se baksiden av fjellet til machupichu som befinner seg under deg.
Lunsjen idag var suppe, pizza, tortilla og biff med masse godt tilbehør. I tillegg hadde kokken laget en slags bløtekake hvor han hadde skrevet «gratulerer så mye med bryllupsdagen» til et av parene som var på bryllupsreise sammen med oss. Helt utrolig. Og kaken var faktisk veldig god! Denne hadde han laget i teltet på 3000 høydemeter. Mange hadde knapt å lage det hjemme på eget kjøkken.
Deretter pågikk turen i ca. 3 timer til før vi nådde tredje og siste camp. Nå var vi rimelig slitne og følte oss ganske så skitne, men likevel står bærerne å tar oss imot med applaus. Etter 8- 10 timer gåtur smaker det ekstra godt å få vasket seg litt og skiftet klær.
Ved leggetid idag har 4 av gruppedeltakerne våre blitt syke og kaster opp. Vi krysser fingrene for at vi unngår det.
Imorgen venter siste dag med machu pichu og Sungate. Spennende!!
Dag 4:
Vi har sovet rett ved kontrollområdet for å komme oss videre til sungate. Denne passkontrollen åpner 0530, men de tre første gruppene som kommer dit får sitteplasser mens man venter, og kommer også først igjennom. Så 0300 satt vi og spiste frokost og ankom kontrollstedet rundt 0330. TRØTT!
Desverre hadde Stine følt seg kvalm siden vi stod opp og måtte ty til oppkast hun også. Det ser ut som vi har fått i oss noen bakterier fra mat/ drikk eller toalett som kroppen ikke er særlig fornøyd med.
0530 er vi heldigvis en av de første gruppene gjennom kontrollen og guiden vår sette avgårde i leopardfart for å komme til Sungate i mørke. Vi prøver forgjeves å henge med og blir ganske fort gjennomvåte av svette.
Siste 50 trappetrinn opp til Sungate kalles «gringo- steps» fordi oss Gringoer/ turister sliter med å komme seg opp. Og det kan vi bekrefte er ganske vanskelig. Pulsen er på 150 % og du må holde deg godt fast for å komme deg opp.
Men opp til sungate kom vi og det var en nydelig utsikt over Machu Pichu. Solen står rolig opp samtidig som vi vandrer nedover mot Machu Pichu som tar rundt 30 minutter gange. Desverre føler Stine seg dårligere og dårligere. Når vi ankommer Machu Pichu får vi en guidet rundt på området, men Stine måtte desverre gi seg halvveis for å komme til toalettet og kaste opp.
Men Machu Pichu er helt utrolig stort og kjempe fint samtidig som den har en spennende historie. Guiden våres skal visst være en av de beste i området pluss at han har samme religion og tro som de hadde på inkatiden. På denne måten har han ekstra detaljer angående inkaenes tankemåte. Fasinerende….
Etter besøket på Machu Pichu tok vi bussen ned til en nydelig liten by kalt Aguas Calientes. Dette er en en veldig koslig by som det fremdeles går gamle tog gjennom sentrum. Hadde vi vært i toppers form hadde vi nok brukt noe av tiden vi hadde tilgjengelig på å kikke rundt her og. Men etter lunsj tok vi en kjempe fin togtur på 1,5 time tilbake til ollantaytambo. Toget hadde vindu både på sidene og på taket for å kunne kikke på alle kanter. Vi fikk sett flere inkasites hele veien og mange små søte landsbyer.
Etter togturen tok vi bussen rundt 2 timer tilbake til Cusco. Nå var det bare å komme sge til sengs å få sovet av seg all magetrøbbelet. Håper former er bedre imorgen fordi da flyr vi tilbake til Lima for siste dag i Peru.
God natt alle sammen fra to slitne nordmenn!!