Beijing - Kina

Dette er nok den mest slitsomme dagen på hele turen våres så langt. Vi var som skrevet i går tidlig oppe for å rekke flyet våres. Først tok vi buss til togstasjonen i Tokyo, deretter 1 time tog til Narita flyplass. Vi finner ganske greit fram til skranken vi skal sjekke inn og levere fra oss bagasjen. Der er det en lang kø med kinesere foran oss. Vi finner fram pass og gjør bagasjen klar før vi stiller oss i kø. Vi har jo nå vært vant til japanesere de siste dagene som er både høflige, veldig strukturerte og har en ekstremt god køkultur. Det kan vi i hvert fall ikke si at kineserne er og har.

Vi stilte oss stille og rolig i kø, men kineserne flyr frem og tilbake i køen akkurat som de ikke visste hvilken familie de tilhørte. De surra og ordna med bagasjen og hadde selvsagt ikke klargjort noe som helst før de kom til skranken. Vi hadde i utgangspunkt 2 timer til avreise, men den tiden går fort når alle bruker 10- 15 minutter hver ved innsjekkingsskranken.

Så mildt til moderat irriterte kom vi oss endelig gjennom innsjekking og siktet oss mot sikkerhetssjekken. Der var det like mye surr som det hadde vært ved den andre skranken, men heldigvis gikk dette ganske fort. Deretter måtte vi igjennom immigrasjonsdisk for å gå igjennom pass og visum og liknende. Kineserne reiser jo veldig ofte i gruppe så du kan tenke deg når 10 kinesere med barn og liknende alle skal fram til passkranken uten å ha klargjort noe som helst selv om det har stått 10 skilt tidligere at det skal klargjøres. Så her ble vi også stående en stund.

Edelig 45 min før insjekking fikk vi tatt en kort lunsj før vi kom oss på flyet.

Flyreisen i seg selv skulle i utgangspunktet gå slik:

1. Fly 3 timer til shanghai
2. Bytte fly i Shanghai og ta videre 1,5 timer til Beijing.
3. Bli hentet av Reisebyråets buss fra flyplassen og bli kjørt til hotellet
4. Møte gruppen klokken 18 i resepsjonen og spise en god felles middag med informasjon om hele turen.

Slik ble det i virkeligheten:

1. Vi flydde 3 timer til Shanghai uten problemer. Stine spurte tilfeldigvis flyverten om han visst hvor lang vi måtte gå til gate til Beijing flyet i og med at vi bare hadde 1 time til neste fly skulle gå. Han svarte at vi skulle på samme flyet videre, men at vi måtte inn på terminalen før vi kunne komme tilbake.

2. Vi var 15 minutter for sent når vi landet og neste fly til bejing skulle dra om kun 40 minutter. Da viser det seg at det ikke er noen tilgjengelig shuttlebusser som skal ta oss til terminalen og vi blir sittende i flyet i ca 20 minutter før disse kommer.

3. Med inntrykk av at vi bare skulle inn på terminalen og snu for så å komme ut igjen, vandret vi stille og rolig av flyet.

4. Vi går av bussen og inn i terminalen og alle stormer opp rulletrappen. Vi skjønte ingenting, men fortet oss heldigvis opp trappen vi og. Der stod det 2 damer og skrek “Beijing,beijing!!!” Vi får tak i billettene våres i alt kaoset og blir klistra på en blå lapp på skuldra og sendt av gårde med den ene damen. Alt var kaotisk og ikke alle hadde kommet oppe trappene en gang før vi gikk. Vi blir deretter guidet inn i sluser for å sjekke visum og liknende og kom akkurat ut p andre siden før damen løper av gårde med en slags pinne i hånden for å være synlig. Gruppen blir mindre og mindre. Folk faller av og vi krysser 3 sikkerhetssluser til. Ingen beskjed underveis og vi skjønner fremdeles ingenting. Bare “go with the flow” og løp etter damen. Gruppen blir stadig mindre. Turen inne på flyplassen tok nesten 45 minutter. Når vi endelig er tilbake på flyet med nøyaktig de samme setene vi satt i tidligere er flyet allerede rundt 1 time og 15 minutter forsinket. Dermed mistet vi våres mulighet for fly og må vente på en åpning i flyprogrammet. Vi blir sittende på flyet uten drikke og mat til flyet er rundt 2,5 timer forsinket. Vi var veldig glad for at vi ikke gikk på toalettet før vi gikk opp trappen i terminalen fordi da hadde vi ikke finnet fram på egenhånd tilbake til flyet. Alt virket ekstremt uorganisertog bare masse skriking på kinesisk.

5. Vi er nå sikre på at transporten fra flyplassen til hotellet har dratt og må finne oss en taxi.

6. Men noe positivt skal komme ut av dagen. I det vi går gjennom tollen står det en kineser som ikke snakker et eneste ord engelsk og gliser fra øret til øret med et skilt hvor det står Stine og Christoffer. For en lettelse!!!! Det viste seg at han hadde ventet på oss i 2,5 timer på flyplassen !!

7. Etter en tur på rundt 1 time og 15 minutter i rushtrafikk kommer vi oss endelig fram til hotellet. Men resten av gruppen har selvsagt gått for å ha informasjonsmøte og en stor middag. (Vi skulle egentlig vært med, men på grunn av forsinkelsen var de allerede dratt når vi kom).

8. Vi sjekket inn på hotellet, og plutselig ringer guiden vår resepsjonen og spør om å få snakke med oss. Han forteller oss hvordan vi går oss til restauranten og han har bestilt “roasted duck” til oss.

9. Etter å ha surret litt finner vi restauranten og gruppa våres. Vi får en rask gjennomgang av planene for turen og får hilse litt på gruppa.

10. Det er 4 fra Liverpool, 5 fra Canada, 1 irsk, 1 Australsk og oss

11. Vi er de yngste, men de fleste er mellom 30 og 35 år

 

Tilbake til hotellet og sove for kvelden. Lang og slitsom dag! Gleder oss til Den kinesiske mur i morgen! God natt!