Bali – Indonesia
Vi ankom surfecampen rundt 2100 på kvelden etter å ha vært oppe siden 0500 på morgenen. Vi var rimelig slitne og trøtte, men fikk servert en enkel middag, en liten omvisning og informasjon før vi hoppet til køys. Vi var nemlig gruppe 1A på surfingen idag og skulle derfor bli hentet med minibuss klokken 0700.
Sjåføren satt og ventet på oss på flyplassen
Til morgenen idag var vi rimelig trøtte etter en ganske søvnløs natt. Men vi pakket med oss badetøy og var spente på hva vi egentlig hadde begitt oss ut på.
Spiseområdet
Etter ca. 1 times kjøring ankom vi stranden vi skulle surfe og fikk utdelt hjelmer og brett. Vi måtte også smøre oss godt inn med solkrem for ikke å bli røde som tomater.
Vi fikk ca. 20 minutter instruksjoner og testing på brett på stranden før vi bar avgårde inn i bølgene. Idag var det selvsagt ekstra store bølger så vi var nok litt skremte alle sammen for første forsøk. Når vi satt tærne i vannet prøvde man febrilsk å huske rekkefølgen på det man skulle gjøre, men vi fant fort ut at her var det bare prøve og feile.
Det som var så bra idag var at på kurset var det samtidig mange surfere som drev og tok kurs i å bli profesjonelle surfeinstruktører. Dette gjorde at vi alle fikk hver vår individuelle instruktør som kunne gi gode tilbakemeldinger hele veien.
Det var helt utrolig hvor mye strøm som er vannet og når du skal prøve å ta med deg et giantisk surfebrett gjennom bølgene i strømmen, bruker man mye krefter og energi.
Så med hjelmen på (vi så helt fortapte ut) og surfeskjorta godt klistra på kroppen hoppet vi på første bølgen. Dette gikk overraskende bra og vi klarte begge å stå opp til flere ganger helt inn til stranden.
Men det som er vanskelig med surfing er at hvis du gjør en liten teknisk feil, er det lett å falle av.
Vi surfet i omtrent 2 timer inkludert en 5 minutters pause. Etter disse 2 timene når vi skulle gå tilbake med hjelmen og tskjortene våre ble vi plutselig oppmerksom på hvor innmari knærne og lårene svir. Vi hadde alle sammen brannsår på knærne. Det kom visst av når vi skal kravle opp på brettet og det flyter mye sand i vannet, skraper du knærne mot brettet og det fungerer som sandpapir. Det er bare en ting og si: AOTCH!!!
Campen i seg selv er veldig fin. Vi har fått tildelt et eget stort rom med egen terrasse, dusj og do, mens de andre for det meste sover i dorms med 3 andre. Det er 3 bassenger totalt på området og vi kan bruke fasilitetene som vi selv ønsker.
Vi har idag avsluttet kvelden med teoretisk surfetime, navneleker for å lære navnet på de andre 38 som oppholder seg på campen og spist en god middag.
Det er egne kokker her som lager både frokost og middag, og du kan også bestille lunsj om du ønsker.
Vi er nok noen av de eldste på stedet fordi det er for det meste folk rundt 20- års alderen.
Imorgen startet surfingen klokken 0900 så vi får heldigvis sovet litt lengre. Det blir spennende og se hvordan knærne blir imorgen. Akkurat nå kjennes det veldig sårt ut, men satser på at adrenalinet gir oss en boost.
Vi får ingen bilder av surfingen før i slutten av campen.
Da er del leggetid for våres såre knær, så snakkes vi fort igjen! Shalabais!