Idag spiste vi frokost klokken 0600 for å kunne rekke gåturen opp til vulkanen og tilbake på samme dag. Vanligvis bruker man en dag opp til vulkanen, overnatter en natt på et campsite i nærheten før man går tilbake dagen etterpå. Men i og med at vi mistet det første flyet til Ambrym, ble vi idag nødt til å ta den lange turen opp til vulkanen og tilbake på en dag.
-Today we ate breakfast at 6 am to have enough time to do the trek. Normally this is a two- day trek, but since we lost two days in Ambrym, we had to do the trek in just one day.-
Vi kjørt fra landsbyen til Sam rundt 0700. Kjøreturen tok nesten en og en halv time før vi nådde fram til starten av stien vi skulle følge.
Dette er en kjøretur vi aldri vil glemme. Vi satt på en planke bakpå lasteplanet til en truck hvor vi stadig måtte dukke for å unngå å få kvister i hodet. Veiene her kan vel egentlig ikke beskrives som veier, men som det vi i Norge kaller traktorstier. Så mye stikkveier inn i skogen og ned bakker med større huller enn bilen selv, var vi til tider litt nervøse hvordan dette skulle ende, men likevel en utrolig morsom opplevelse.
Så etter en og en halv time slipper de oss, guiden vår og en ung gutt fra landsbyen av. Meg og Christoffer ser på hverandre og lurer på hvor vi skal. Det er jo ingen sti foran oss. Bare et stort fjell.
-Vi started driving around 7 am from Sams village and the drive took almost a´1,5 hours before we reached the starting point of our trek. This is a truck ride I will never forget. We were sitting on a plank on the back of the truck and I dont even now if the roads can be described as roads. So much small trails into the forest and hills with bigger holes than the truck itself. At moments we were actually quite nervous if the truck was going to stay on its four wheels.
So after 1,5 hours, they say that we have arrived at our destination. Together with us we had one tour guide and one young boy who was carrying our lunch. Me and Chris was just looking at each other wondering where we are going because there is now trail in front of us and we are in the end of a road. There is just one steep mountain in front of us. –
Skal vi opp der?/ Are we going up there?
Det går ikke mer en minuttet før vi ser at guiden begynner å klatre. Skal vi klatre opp der? Aldri i livet!Og hvor mange ganger i løpet av dagen må vi gjøre det?
Etter noen harde første minutter står vi faktisk heseblesende på toppen av første hinder i løypen. Det første vi tenker da er at vi må ned samme vei. Æsj…
-In less than one minute our guide is starting to climb the hill. Are we going to climb up there? Never ever! And how many times do we have to do that during this trek?
After just a couple of really hard and terrifying minutes we were standing on the top of the hill, already exhausted. Then it came to us….We have to go down the same way when we get back…oh noooo-
Så etter 2 ekstremt harde timer oppover i den Vanuatiske skogen i 30 varmegrader setter vi oss ned 2 minutter på campsite for noen kjeks og litt vann. Nå er det kun 1 time igjen før vi er helt oppe ved vulkanen.
Med kramper i alle muskler vi har i kroppen, stamper vi oss oppover siste kneiken før hele landskapet åpner seg til å bli en ørken av svart lava sand.
-After 2 extreme physical hard hours in the heat we arrive at the campsite for just some water and biscuits. There is only one hour until we reach the volcano.
With cramps in all of our muscles we drag ourselves over the last hill and our jaw drops when we see the view that opens up in front of us. There is a whole desert with lava sand that we have to cross.-
Vi brukte en time for å komme til bunnen av vulkanen og enda 30 minutter på å komme opp til toppen av vulkanen hvor lavaen spruter. Det var et helt utrolig syn, men også meget nervepirrende å stå å lene deg over kanten til noe som har en temperatur du ikke vil kjenne på kroppen. Det var originalt kun en vulkan, Marum, men etter mye utbrudd har det utviklet seg ett krater til, nemlig Benbow. Marum har har ikke hatt et ordentlig utbrudd siden 1913. Da måtte alle beboerne rømme fra øya.
-We used about one hour to reach the bottom of the volcano and another 30 minutes to reach the top of the volcano. We could see the lava splash and you could actually feel the heat all the way to the top. It was a remarkable sight, but also scary leaning over the edge. The marum vulcano had originally just one crater, but after a long time it developed into to craters, Marum and Benbow. The last outbreak from the volcano was in 1913 when the whole island had to escape to other islands.-
Vi får deretter vagget oss ned til campsite igjen for å spise litt ris med tunfisk (Det beste Christoffer vet…Btw…han hadde hamstret med seg tørre brødskiver fra bungalowen som han gjemte i sekken).
-With some really tired legs we reached the campsite again in time to have some rice with tuna before heading all he way down to the beginning of the trek. –
Guiden og oss på toppen/ The guide and us on the top of the volcano
Etter 5 minutter med lunsjpause løper vi nesten nedover fjellet for å rekke å komme ned til klokka 16. Da skal bilen hente oss igjen. Mørbanka i hele kroppen og så slitne som vi aldri har vært før får vi skryt av guiden av at vi er sterke og at vi har gått fort. No shit!!! Vi brukte halvparten av tiden som er vanlig og det merker vi nå for å si det sånn!
-It felt like we where running down the mountain because we had to be at the meeting site for the truck at 4 pm. the whole body was screaming from pain when the guide says that we are very strong and walks really fast. No Shit! We have used half the time of what is normal, and we can really feel it.-
Stine klamret seg godt tak i fjellskrenten når vi igjen måtte klatre siste biten ned til møteområdet. Vi var fremme 1550 og gleder oss til å sette oss i bilen for å bli kjørt tilbake for bungalowen for en dusj. Men der var det ingen bil nei. Så dødsslitne og illeluktende må vi vente til 1630 før bilen kommer kjørende full av lokale gutter. De var litt forsinket kunne de fortelle. Vi får tryglet oss til å sitte foran i bilen istedenfor på lasteplanet for å skåne våres ømme nordiske kropper.
-We finally arrived at the meeting point 0350 pm and was looking down the last hill to climb. Sweaty and tired Stine slowly reached the bottom of the hill with a smile on her face. I survived! But then we realised that there is no truck here. We had no reception so the only thing we could do was waiting. All we wanted to do was get in the front seat of the truck and relax all the way to the village. Since we did not have any reception we started walking to try to call the driver. At 0630 he arrived telling us he was a bit late. Yes, Island time!-
Vel framme i landsbyen vagger vi oss inn i dusjen med kun kaldt vann og skrubber oss fra topp til tå. Full av vannblemmer og friksjonssår både her og der legger vi oss på sengen. Her blir vi liggende i en time før vi må jekke oss ut av sengen for å spise middag. Nok en gang ris med kylling.
-When we arrived back at the village we stumbled into the cold shower and scrubbed ourself clean. Full of blisters we fall down to the bed and stayed there for an hour before we were called to dinner. We also got rice and chicken today, but the food was really good.-
Idag har det kommet et kjærestepar til landsbyen som sover i telt. De har snart reist rundt i verden i 15 måneder. Vi var dessverre ikke veldig snakkesnalige idag så vi får veltet oss av stolene våre og krøket oss til sengs. Nå skal vi komme oss gjennom en natt med sikkert kramper fra topp til tå så god natt folkens! Men vi er kjempe fornøyd med innsatsen vår og også å ha fått sett vulkanen. Ps. Det ble ingen dronekjøring der oppe pga. mangelen på dekning.
-While we were hiking, a new couple arrived at the village today. They have been traveling the world for 15 months. Since we were so tired we did not talk much with them unfortunately before we found the way back to bed again. So I imagine this will be a night full of cramps and pain, but we are really happy we took the trip to the volcano anyway.-