Akihabara og Ginza - Tokyo
Idag har vi virkelig vært på oppdagelsesreise. Vi startet dagen i Akihabara og electronic town. Stedet er kjent for elektronikken og all tegneserier innen manga og anime. De har også en del såkalte «maid- kafeèr» hvor servitørene er utkledd som «maids».
Welcome to Akihabara!
Ville du gått opp denne trappa?
En «maid- Kafè»
Mange dresskledde menn som satt å spilte i rommene
For dere som kjenner til «the Big Bang theory, var det uttallige comic- book stores her!-
Samlefigurer all the way
Vi vandret tundt i Akihabara- området til rundt 1500, før vi tok undergrunden til Ginza. Ginza er det området i Tokyo som er dyrest og mest moderne når det kommer til fashion og kafeer. Her går det i alt fra Louis Vuitton til Vera Weng. Fra 1612 til 1800, var Ginza stedet for «silver coin mint/coins» hvor de også har tatt Ginza- navnet fra. Og etter det store jordskjelvet i 1923 vokste deg seg opp til området det er blitt til dag.
Japanesere er kjent for å være veldig vennlige mennesker, men det er helt ekstremt hvor mye de ønsker å hjelpe deg å finne fram og liknende. Vi lette etter Hiro sitt bakeri (han vi ble kjent med på restaurant i går). Dermed spurte vi en tilfeldig forbipasserende om han visste hvor det var. Han satte av gårde og vi hang på slep i ca 15 min. Han hadde jammen fulgt oss helt fram til døren og forventet ingenting i retur. Helt utrolig!
Ginza Bakery
Ansatt hos Hiro
Hiro og yngste sønnen
Oss med kone og sønn av Hiro
Vel framme møtte vi Hiro sammen med kona, Miyamoto Dan (kinesisk) og sønnen på 3 mnd. Vi fikk smakt på hans kjeks og liknende før de ønsket å ta oss med på en liten kjøretur rundt i byen slik at vi fikk sett litt av Tokyo. På bilturen fikk vi sett Tokyo tower og den største broen i Tokyo.
Tokyo Tower
Største broen i Tokyo
Tokyo tower er ganske lik Eifeltårnet og er 332.9 meter høyt. Det ble bygget i 1958 og over 150 millioner mennesker har allerede besøkt det. Det ble originalt bygget for å holde antenner for tv sending. Bygget var i utgangspunktet planlagt til å bli 381 meter høyt slik at det skulle bli det høyeste i verden, men pga. av mangel på penger ble ikke dette gjennomført.
Kjøreturen endte på skolen til eldste gutten deres på 3 år. Skolen, «buddy», har fokus på masse aktivitet og vi ble fortalt at fra 9-10 hver skoledag måtte barna jogge. De spilte fotball og svømte flere ganger i uken. Det var helt utrolig å få være med inn å se på hvordan skolene deres var.
«Buddy- skolen»
Måtte bytte sko på vei inn
Japansk klasse
Deretter ville familien ta oss med til en restaurant som det kun fantes 1 av i hele Tokyo. Her kunne man spise alt fra kjøtt til Sushi. Det spesielle her var både at maten var utrolig god, men også at man hadde en grill innfelt i bordet slik at man selv grillet maten. Servitøren mente ta vi var de første norske som noen gang hadde vært på denne restauranten. Morsomt!
Vi startet med noen få retter, men jo mer vi spiste jo mer mat kom på bordet. Meg og Christoffer bare kikket på hverandre og var allerede mette etter 20 minutter. Men vi spiste og snakket i nærmere 3 timer på restauranten.
Bestille elektronisk sa du? På Japansk sa du?Hø?
To bord med mat og egen grill
De hadde masse spørsmål om Norge og ønsket veldig gjerne å komme på besøk. De hadde tidligere vært i København og ble ikke skremt av det. Under måltidet kom en annen personen gående som viste seg å være fabrikksjefen hvor Hiro produserte noen av kjeksene sine. Vi utvekslet visittkort fordi han skulle tilbake til Hong Kong om noen få dager og ønsket å vises oss rundt på fabrikken.
Snart var det på tide at både barna, Stine og Christoffer trengte å legge seg og de gladelig kjørte oss tilbake til hotellet.
En utrolig dag går mot slutten…
Nattinatt folkens..I morgen blir det fiskemarked!!